Netthandelspodden

I dagens episode så prater vi med Torbjørn Søndersød fra Føyen om EUs prisdirektiv og hvordan nettbutikker skal forholde seg til lover og regler rundt dette med prising. Dette er en viktig tema, kan være litt tungt, men Torbjørn er en morsom og kul kar som gjør at det er litt lettere å sette seg inn i. Torbjørn, takk for at du tar deg tid til å prate med oss. Både meg og Marte synes at lover og regler er utfordrende å holde seg oppdatert på og navigere.

Vi har sett deg holde mye foredrag opp gjennom årene. Du er en kar som vet mye, men også er flink til å formidle det, så det setter pris på at du kan hjelpe oss med i dag. Takk for det.

Det vi ønsker å få litt klarhet i er at oktober i fjor kom det noen nye regler i kraft i forhold til forbruk og verdens lover i Norge i forbindelse med EUs moderniseringsdirektiv. For nettbutikkene betyr det at det er tydeligere regler i forhold til hvordan man priser ting, hvordan man henter inn ting, og hvordan man navigerer det. Det vi har lyst til å begynne med er disse nye reglene i forhold til hvordan man priser ting, hvordan man endrer priser.

Hva er det norske nettbutikker må vite rundt disse nye endringene? Det er helt riktig at det kom nye regler om det som kalles for salgsmarkedsføring 1. oktober i fjor. Det er regler om når og hvordan du har lov til å markedsføre at du har satt ned din egen pris på varer du selger. Det vi kaller for salg.

Kampanjer, salg, rabatt, sparkrommer, tusen og sånt. Dette er en del av EUs moderniseringsdirektiv som inneholder mye flere regler. Det er mange regler som har kommet, men nå er vi på reglene om prismarkedsføring.

Meningen var at reglene skulle være en forenkling. Det skulle bli lettere for e-commerceaktører, for forbrukere og tilsynere. Så er det det motsatte som har skjedd, for det har aldri vært mer komplekst enn det er akkurat nå.

Det er jo morsomt synes noen av oss. Det som er det viktige og helt sentrale er at det nå er satt klare regler for at når du selv markedsfører, at du har satt ned dine egne priser, så har du plikt til å se på Hva er den laveste prisen jeg har tilbudt denne varen for de siste 30 dagene før salget mitt? Og så har jeg den prisen, altså den laveste du har tilbudt for de siste 30 dagene, som blir det som heter førpris. Og det er den prisen du må bruke som et utgangspunkt for å fortelle hvor stor er rabatten nå.

Bare for å finne på et eksempel, hvis jeg for fire måneder siden har sendt et produkt for 500 kroner, og for 14 dager siden har solgt det for 600 kroner, så er det den prisen som vil være førprisen hvis prisen er enda lavere. Selv om du har fått det opp i mellomtiden, så selv om du da har solgt det for 800 kroner igjen, og så setter ned til 400 kroner, så er det 600 kroner. Ja, det er riktig.

I det tilfellet er det det. Hvis 600 kroner er den laveste prisen du har tilbudt denne varen for, de 30 dagene før salget ditt, så er det 600 kroner som er den prisen som er førprisen din. Men trenger de å vise førprisen? Hvis de vil bare ha nåværende priser i markedsføring, og ingenting snakker om at det er en eller annen salg, trenger de da å vise prisen? Ja, det er det som er reglene.

De må vise førprisen. Hva som er førprisen, den må vises alle steder du markedsfører hva prisen er nå. Så hvis du sier at nå er det rabatt og salg, og nå koster dette produktet 300, da er du også nøttelig oppi hva førprisen er på samme sted, slik at forbrukeren kan se at tidligere var det 600 og nå er det 300.

Men hvis jeg da ikke har et salg, eller en rabatt, eller en kampanje, det er bare et helt vanlig produkt, men jeg også likevel opplyser det da? Nei, det må du ikke. Reglene gjelder kun når du selv markedsfører at du har satt med prisen din. Så reglene retter seg mot markedsføringen.

Reglene retter seg ikke mot priser du må tilvelge å ha. Så du kan fritt sette prisene dine i Nettbutikk så mye du vil opp og ned. Men det er først når du begynner å fortelle meg som kunde at nå er det billigere enn det var før, da slår førprisreglene inn.

Ok, og føler du at norske nettbutikker har vært flinke til å ta disse reglene innover seg? Ja, jeg synes de har vært ganske flinke faktisk til å ta innover seg det som er hovedreglene, altså dette med 30 dagers førpris. Og det ser ut til at de har vært flinke til å beregne riktig rabatt. Altså bruke riktig førpris for å deretter fortelle meg på en riktig måte hva rabatten er.

Det synes jeg at jeg ser sporet at de har vært flinke til, stort sett alle sammen. Men det som er vanskeligere er jo alt vi foreløpig ikke har rukket å snakke om. Nemlig hvilke typer markedsføring av pris er det som ikke er regulert av de nye reglene, og hvilke regler er det som gjelder for det.

For eksempel er det nå en pågående prosess hvor forbrukertilsynet, som er myndigheten på området, sitter og vurderer hva skal reglene være for rabatter gitt i kundeklubb og medlemsprogram. Og der har det vært litt frem og tilbake, og det er faktisk ikke per i dag endelig avklart hva tilsynet mener. Så der har man mange sånne vanskelige vurderinger.

Er det helt enkelt lov å ha fast medlemspris, 10% rabatt på alt i butikken for eksempel? Opprinnelig var det i praksis juridisk umulig å kunne gjøre egentlig, men så har forbrukertilsynet snudd, som jeg oppfatter det, og så har de sagt at «wow, dette skal vi tenke på en gang til». Og det sitter de og vurderer akkurat nå, og så sitter vi alle i spenning og venter på en ny veiledning som de skal komme nå. En av dagene jeg har snakket ganske mye med forbrukertilsynet siden siden, de sier at det kommer en ny veiledning på dette med rabatter i medlemsprogram nå hvert øyeblikk, og det blir veldig spennende å se hva som kommer der.

Igjen fra nettbutikk, hvordan kan man holde seg oppdatert på disse tingene? Hva er beste rådgitt for å holde seg informert? Det er jo et utrolig godt spørsmål, og jeg er veldig glad for at du stilte det, fordi det ene av grunnen til at jeg sier at det er allerede vanskeligere enn før, er at det er fortsatt tolkninger er uavklart på helt konkrete kampanjetyper. Den beste måten å holde seg oppdatert er for det første å følge med hos forbrukertilsynet, forbrukertilsynet.no, som har en veiledning om det de kaller for prismarkedsføring, og det er den de skal oppdatere. Den bør man følge med på, og så er det en fordel å forsøke å lese loven, som er denne prisopplysningsforskriftens 9a, hvor denne regelen står.

Og så er jo det tredje man kan gjøre, er å følge med litt i media. Det hender at det kommer artikler, enten fagartikler fra sånn type av lokalfirma, men også pressavtaler. Pressene elsker å skrive om salgmarkedsføring og priser, særlig info om dagligvare, elektor og sånn, så man kan følge med på den måten.

Og så er det for en del aktører fornuftig å bruke litt penger på advokat som kan disse tingene, fordi her er det, som jeg sier, mange gråsoner per dag, og det går an å gjøre smarte og gode kampanjer, men det er en del spørsmål som er vanskelig å vurdere akkurat nå. Hva er lov, hva er ikke lov, og hvordan skal jeg gjøre det for at det skal være lov? Så vil jeg si en ting til som er bakgrunnen for at vi har disse reglene. Det som er viktig å aldri glemme, da, er at markedsføringslovens regler om forbrukervern handler jo egentlig om billedning.

Det handler om at det er forbudt å gjøre markedsføring som gir forbrukerne et inntrykk av noe som ikke er riktig. Det er det dette handler om, og føreprisreglene er egentlig et spesielt utslag av det alminnelige billedningsforbudet. Så det er helt sånn grunnleggende greier av markedsføring, også 4K-markedsføring selvfølgelig.

For det første, man må alltid snakke sant når man driver markedsføring. Alt du sier må være sant, og så må du passe på at ikke forbrukerne får et feilaktig inntrykk av hva som egentlig er riktig. Og hva slags konsekvenser kan det få for en nettbutikk hvis man ikke holder ned på dette på en god måte? Nå har det jo blitt sånn at en moderniseringsdirektiv kan få veldig store konsekvenser i motsetning til tidligere.

Frem til i fjor har det vært sånn i Norge at hvis du brøt markedsføringsloven, forbruket og reglene, så var det verste som kunne skje, var at du fikk ordentlig bråk med tilsynet, og så fikk du kanskje en bot på 300.000, 400.000, 500.000. Gamle rekord med 800.000 er en spesielt klar sak. Det var sånn det var før. Nå har vi en moderniseringsdirektiv innført GDPR-rammer for bøtestørrelsene, noe som betyr at forbruktilsynene heretter har muligheten, hvis de mener det er riktig, til å gi bøter som kan være i ekstreme tilfeller så høye som 4% av bruttoglobal omsetning i et konsern.

Og da skjønner vi at i prinsippet kan disse bøtene nå bli veldig, veldig, veldig høye, og veldig mye høyere enn det de har vært tidligere. Og dette er jo tilsynet allerede i gang med. For så vidt har de økt bøtestørrelsen nå i nyere tid, og de kommer til å fortsette å øke.

Så i prinsippet nå, eller jeg vil si at har du stor omsetning og du tråkker veldig klart over reglene, så blir det fort millionbøter. Det kommer det til å bli. Men når det er sagt, så tror ikke jeg forbruktilsynet, og foreløpig, og det glemte jeg sist da, men det er jo relevant når jeg spør hvordan man kan følge med på hva som gjelder og sånn, foreløpig så finnes det ingen vedtak fra forbruktilsynet om de nye reglene om saltsmarkedsføring som kom i fjor.

Det finnes ingen saker, fordi at reglene er for nye til at de har rukket og laget saker. De har heller ikke gjort noe saksbehandling så langt. Forbruktilsynet har ikke sett på noen konkrete aktører.

De har ikke sendt brev om at du bryter loven. De har ikke satt i gang sånne type prosesser enda, fordi reglene er for nye. Så foreløpig har de brukt kreftensynet på å forsøke å veilede oss, og tilsynet forsøker selv å tenke hvordan er det vi mener reglene skal forstå oss, og så forsøker de å bruke kreftensynet på å fortelle oss andre det som vi vet det.

Det har vært fokus, og det er konstruktivt, men etter hvert som tiden nå går litt mer, så vil du etter hvert begynne å måtte slå ned på aktører som bryter reglene klart. For eksempel så kommer det, sånn som det har vært egentlig hvert år de siste årene, også for nye regler, det kommer til å bli bråk etter Black Friday til høsten. De gjør det hvert år.

De kommer til å følge med, og der kommer det til å bli sanksjoner mot de som bryter reglene på en klar måte. Det er jeg helt sikker på. Det er jo desto viktigere å holde seg innenfor reglene.

Jeg tror mange når de tenker på å hyre en advokat til å få råd, tenker at det også er veldig dyrt og veldig vanskelig omstendelig. Kommer mange nettbutikker til dere i Føyen for eksempel og ber om råd og tilbakemeldinger? Er det en normalt henvendelse? Det skjer ganske ofte. Vi er heldige å få jobbe med en god del retailere, både e-commerce og tradisjonelle og omnikanaler.

Det synes vi er dritgøy, selvfølgelig. Så ja, det kommer mange, og det har kommet spesielt mye nå nettopp på grunn av disse nye reglene. Etter oktober i fjor har vi fått mye flere henvendelser enn det vi fikk før det.

Så det har vært mye nå. Det er mange som ber oss om man innspiller på å forstå seg reglene, hva de kan gjøre, hva de ikke kan gjøre, hvordan man skal gå frem for å gjøre det lovlig. Koster det mye penger å få litt råd og tips? Det kommer veldig an på hva man spør om.

På vår del er fordelen at vi har jobbet såpass mye med disse reglene at vi har et ganske godt erfaringsgrunnlag. Så det er en del spørsmål som egentlig er vanskelig, men som jeg nå kan svare veldig fort på, fordi jeg har vurdert det tre ganger før. Og da er det jo ikke dyrt å bruke oss.

Og så kan det tenkes at det vil være mer komplekst hvis man har laget en ny type kampanje som ikke har vært gjort før. Så vil det være mer krevende å vurdere. Så det kommer rett og slett veldig an på.

Men jeg vil si at du får mye valuta for pengene ved å snakke en halvtime eller en time med meg eller en av kollegaene mine. For da er det ganske mange spørsmål vi kan svare ut der og da, uten at man trenger å følge opp. Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan man skal forholde seg til det i praksis.

For jeg ser på noen nettbutikker at de nå har begynt å operere med tre priser på produktsidene sine som en konsekvens av dette her. Antagelig at de har lyst til å gjøre alt riktig. Så da har de prisen som kanskje står stort, og så har de to mindre priser som er laveste.

De har opprinnelig pris. Jeg ser for eksempel på Viloid. Opprinnelig pris står det et beløp.

Så står det 0 prosent bak på det produktet jeg ser på akkurat nå. Så står det laveste pris siste 30 dager. Så står det hvor mange prosent avslag det eventuelt er.

Så de har valgt å gjøre dette som en standard løsning på alle produktene. Kan du gi noen råd om hvordan man faktisk skal løse det på produktsidene i nettbutikker? Er det sånn som dette, eller kan man nøye seg med én pris? Veldig bra spørsmål, og veldig bra at du tok den. For jeg har sett at en del aktører har begynt å operere med flere priser.

Først før jeg svarer er det viktig å understreke at regler om markedsføring gjelder i grunn av alle typer kommunikasjon fra en nettbutikk. Ikke bare det dere tenker på som betalte ads som vises i andre kanaler, men all informasjon og alt som skjer på en e-commerce-site er å regne som markedsføring. Bare slik at det er klart.

Reglene gjelder at man aner for absolutt alt du legger ut på siden din, inkludert også informasjon på produktlinjer-nivå, men også inkludert informasjon på hva headingen din er. Har du en heading som sier salg og kampanje, for det er nettbutikken, så har det juridisk betydning også, for da vil alle kundene tro at alle varer som ligger under headingen salg og kampanje er billigere enn de har vært før. Det er ikke sikkert det er sånn.

Kanskje har du ikke satt ned prisen, kanskje gjør du noe annet som ikke følger de nye reglene, men som i stedet følger de alminnelige, gamle, gode billedningsreglene. Kanskje kjører du kvantumsrabatt, det er noe annet nemlig. Eller kanskje kjører du kjøpsbetinget rabatt, altså kjøp for mer enn 1000 kroner og få 10% på hele kjøpet.

Det er også noe annet. Eller kanskje du gjør en pris sammenligning. Du forteller at jeg er billigere enn konkurrenten, spar 10% hos meg, sammenligner ut med sånn og sånn og sånn, noe som er lov.

Det følger heller ikke de nye reglene. Så det er ganske mange forskjellige markedsføringsteknikker du kan bruke hvor reglene faktisk ikke er like. Og det er det noe av grunnen til at det har blitt så komplekst.

Og så for å svare på spørsmålet om tre priser, du nevnte V-LOG som eksempel. Nå har ikke jeg tid til å sette akkurat hos deg i det siste, men basert på det du sier, først til å stille et spørsmål, denne føreprisen de oppgir, er den lavere enn det de hadde som alminnelig pris? De har, på det tilfeldige produktet jeg gikk inn på, så har de tre like priser. Så dette er et produkt som ikke er nedsatt.

Det er uavhengig om det er en rabatt eller ikke, så tror jeg de har i systemet sitt standard. Hva de kjøpte den for, hva de siste 30 dagene, og hva er nåværende pris. Men jeg kan gå inn på en annen, som er på salg.

Da har de en stor pris som er salgsprisen, og så har de opprinnelig pris, som de da markerer er 20% rimligere. Og så har de en laveste pris siste 30 dager, og da ser man at det er bare 5% rimligere enn det har kostet i løpet av siste 30 dager. Nettopp, det overrasker meg ikke, for skal du først bruke tre priser, så må det være derfor.

Jeg skjønner hva de har gjort, og hvorfor de har gjort det. Hva skal jeg si? Det retailerne egentlig har lyst til, men som jo er juridisk vanskelig å få til. Det retailere ofte har lyst til, er å ha en pris som er dagens pris.

Den prisen som varen har i dag, det er denne prisen, det er 100 kroner. Og så ønsker man å si at nå er det rabatt på det som er vår vanlige pris. Det er det du ønsker å kommunisere.

Mange retailere ønsker det, og særlig de retailere som har priser som kan justeres opp og ned relativt hyppig. I en del typer bransjer, så går prisen litt opp og ned. Konjunktur, import, strøm, det der SUS-kanalen er stengt, altså sånne ting.

Og priskonkurranse, ikke minst. Og priskonkurranse, ikke minst, at man ønsker å følge konkurrentens priser. Så ofte har retailerne hatt lyst til å si at 100 kroner er den prisen som er gjeldende akkurat nå, men her er det 20 prosent rabatt, du får den for 80.

Men det er akkurat der disse nye reglene slår hardt inn, for det kan du egentlig ikke si. For igjen, når du skal si hvilken pris er det du beregner rabatten av, så skal det være den såkalte juridiske førprisen, som er den laveste prisen du har tilbudt denne varen for de siste 30 dagene før du går rabatten. Og det er grunnen til at Vilo har tre priser.

De har en pristil som ønsker å si at dette er egentlig den vanlige prisen vår, så er det 20 prosent rabatt på den. Men så er det sånn PS, juridiske førprisen, den er i grunn litt lavere, fordi vi har hatt denne varen litt billigere de siste 30 dagene, og det er den laveste prisen de siste 30 dagene, så de må beregne rabatten av. Og da får du nettopp den case som du leste opp, hvor du leser hele informasjonen, så ser du som kunde at egentlig får jeg 5 prosent rabatt.

De sier først at jeg sparer 20 på dagens pris, men den juridiske sannheten er at det er 5 prosent rabatt jeg egentlig får, basert på hvordan reglene om salgsmarkedsføring er nå. Men forbrukersynet har for det vi har sagt at de er ikke noe glad i det, for det de sier er at hvis du opererer med mer enn to priser, altså mer enn bare førprisen og dagens rabatterte pris, og du slenger inn den ting til i mixen, nemlig veiledende pris eller dagens pris, med tre priser på samme sted om samme vare, så risikerer du å bryte deg av minnelig villegnsforbud. Fordi folk skjønner jo ikke hva er det egentlig som gjelder her, og hvor mye er det egentlig sparer.

Det var som jeg sa i stad, dette handler om å ikke villede kunder. Og der er praksis ganske streng. Man må unngå en situasjon hvor noen kunder ikke helt skjønner hva de sparer.

I Vilhold eksempelvis, i verste fall, så ville noen tro at de sparer 20 prosent. Og det er jo til og med sant, de sparer 20 prosent på veiledende dagens pris, men juridisk sett sparer de ikke 20 prosent, de sparer 5 prosent. Fordi juridiske kraver er å bruke denne laveste prisen de siste 30 dagene, som utgår som forberedende rabatten.

Så det Vilhold gjør her, jeg skjønner jo hvorfor de gjør det, det er mange som gjør det, men dette er litt skummelt, og forbruksomheten sier at det der skal dere være forsiktig med, det der kan fort bli villedende, fordi folk ikke skjønner hva er realiteten her nå, når man opererer med tre priser. Og for å bare få det helt tydelig, at hvis Vilhold velger å promotere dette produktet i et nyhetsbrev, eller på forskjellen, med typ førpris og nåpris, da er det førprisen som de har hatt siste 30 dager, og den rabatten, da må det stå minus 5 prosent på dette bestemte eksempelet, ikke noe annet på den. Det er liksom det som er den tydelige kommunikasjonen som de egentlig skal ta.

Helt riktig, det er det. Jeg får et spørsmål til, for jeg jobbet i sin tid i XXL, og vi var en av veldig få aktører, føler jeg, hvor forbrukertilsynet var på hele tiden, og alle aktørene drev å anmelde hverandre på kryss og tvers. Det var mye greier rundt pris, og da var jo regelen, forutsatt at jeg husker det riktig, at hvis vi skulle avertere et produkt med salgspris, så var det prisen siste 6 uker, som vi måtte forholde oss til, og vi måtte også ha et bestemt antall salg til den prisen, slik at det ikke bare var en pris som ble satt i det produktet ble sluppet, slik at ut fra den 6-ukerse regelen og krav til antall salg, så virker jo ikke dette som noen strengere regler enn det som har vært tidligere, men jeg vet at det var veldig få aktører som ble fulgt opp på samme måte som XXL og de store prispresserne ble.

Men kan du si noe om det? Du husker helt riktig, den gjennomgivelsen du hadde av reglene tidligere er helt korrekt. Tidligere var det ikke noen klar regel på hvor lang denne føreprisperioden var. Man opererte gjerne med at det pleier å være ca.

6 uker, men det var ikke noen klar regel på det. Og så var fordelen tidligere, at du kunne få lov til å ha en mye kortere føreprisperiode hvis du kunne vise til at du hadde hatt veldig mange salg akkurat den varen. Da kunne du kutte føreprisperioden.

Hvis du så til 1001 etter, så kunne du kutte føreprisperioden til kanskje bare 2 uker. Sånn er det ikke lenger. Men det som er en endring til det, kanskje til det bedre i dag fra eldre regler, er at tidligere var det, akkurat som du sa, et krav om at du måtte ha folgt varen til føreprisen.

Det er det ikke lenger. Nå er det tilstrekkelig at man har tilbudt varen til føreprisen. Så du etablerer med andre ord i dag en førepris hvis du tilbyr en vare selv om ingen vil kjøpe den.

Så det er kanskje en forbedring for noen. Nå er det også sånn at hvis jeg venter 31 dager, så trenger ingen vite at varen min koster 1000, og så har jeg solgt den til 400 i to måneder, og så tar jeg 30 dager og setter den opp på 1000 igjen. Da kan jeg avortere den til 500 og si at det er 50 prosent avslag.

Helt riktig, det kan du. Det så vi skjedde Black Friday i fjor. Det var artiklet E24 om at nettbutikken var så slem og færdig mot forbrukerne, for de hadde jo satt opp prisene sine 30 dager før Black Friday.

Min kommentar til det er at ja, selvfølgelig har de gjort det. Det kom nye regler, og man må innrette seg. Så svaret er at ja, det kan du gjøre.

Det eneste man må passe seg på der, og det må vi aldri glemme, at i tillegg til disse spesiale reglene om førepris, så gjelder det alltid det alminnelige vinningsforbudet. Det er alltid veldig viktig å huske på. Man kan klare å lage trøbbel for seg selv og gjøre det utgangspunktet lovlig, men likevel for trøbbel, hvis du kjører en rotasjon på kompanier.

Du kjører salg i tre uker, og så kjører du vanlig pris i fire uker, og så nytt salg i tre uker, og vanlig pris i fire uker, og nytt salg i tre uker. Hvis du kjører den på rotasjon, og du kommer i en situasjon hvor varen din har kanskje egentlig vært på salg kanskje en 40-50 prosent av tiden gjennom et år, så mistenker jeg at forbrukersynet vil kunne si at «Nei, dette begynner å bli villedende, fordi at folk trolig sparer penger hver gang du har salg». Men det er jo liksom ikke helt sant, fordi at du har så mye oftesalg at det i grunn nesten er den ordinære prisen din.

Så man skal huske litt på sånne ting også. Men svaret på spørsmålet du stilte er at ja, du har lov å ha en ganske lav markedspris en god stund, og så setter du den opp. Og så venter du fire uker, og deretter kjører du et salg hvor du da har muligheten til å presentere at du har ganske store rabatter.

Det er lov, ja. Jeg har lyst til å hoppe inn, for det synes jeg var veldig nyttig ved at vi gikk gjennom for eksempel hvordan Villoyd gjorde det. Og løsningen er inne på Fjellsport nå, fjellsport.no. Og de har da valgt å gjemme prisutviklingen i en sånn liten skjult boks under egentlig all produktinformasjon det må man trykke på.

Og så ser man da at de har endret prisen i dette tilfellet da tre, fire ganger i de siste tre månedene eller noe sånt. Siden desember der det bare stod ny pris, men så står det med 54% med store bokstaver liksom rabatt ved siden av der prisene står. Men liksom hele historikken er gjemt ned.

Er det noe som er innenfor? Ja, sannsynligvis er det innenfor. Og grunnen til det er at det foreligger egentlig ikke noe juridisk plikt for Fjellsport til å vise prishistorikken. Dette er noe de, ja, jeg vil si at de gjør det frivillig.

Det de har plikt til er å fortelle meg hva er den laveste prisen de har solgt denne varen for eller tilbytt varen for de siste 30 dagene. Det har de plikt til å fortelle meg. Det må stå der.

Men de har ikke noen plikt til å fortelle meg prisjusteringer opp og ned lenger tilbake enn de siste 30 dagene. Og sånn sett så er det innenfor at den er litt jemt. Altså du må klikke ekstra for å finne den fordi dette oppfatter jeg å være en sånn kallet frivillig tilleggsservice fra Fjellsport.

Og så er nok grunnen til at de gjør det er at, og nå kjenner jeg de kun som forbruker. Jeg har ikke noen innsikt utover det. Jeg handler nemlig ganske mye hos Distell da.

Og jeg vet at de er på det robotpriskjøret hvor de samlinger seg med en del konkurrenter. Og der er det sånn at når en setter ned prisen med en krone så går det ikke så lang tid før Fjellsport gjør det samme. Eller hvis Fjellsport setter ned litt så gjør konkurrentene det.

Sånn at de har automatiserte systemer for prising av varer på konkurrente situasjoner. Og derfor har de også data om prisutvikling som de da velger å vise. Og det synes jeg er en bra ting.

Forbrukere sine vil egentlig like at Fjellsport gjør dette. Forbrukere sine er tilhenger av at butikkene viser prisutvikling i lengre tid enn 30 dager frivillig. Og det er noe de har sagt tidligere at det ønsker seg.

Så det vil kanskje komme mer fra tiden sin. De kan ikke kreve det juridisk, men jeg tror de vil bli tydelige på at det ønsker vi. Fordi hele poenget med disse reglene er jo... Hvorfor har vi dette? Jo, fordi kunden skal sette seg i stand til å vurdere om er det et godt kjøp for meg å kjøpe denne varen akkurat nå? Og jo mer informasjon kunden har om prisutvikling i mye lengre tid enn 30 dager, jo lettere er det å fatte en informert kjøpsbeslutning som forbruker.

Så det Fjellsport gjør er en bra ting. De viser jo 599 og 1299, og da er det 54% rabatt. Da er det jo automatisk hentet ut at 1299 er den prisen som har vært den høyeste prisen de siste 30 dager.

Den laveste prisen. Så lenge det er korrekt, så ligger tallene riktig hos Fjellsport, så er dette gjort riktig og det er lov. For en vanlig norsk nettbutikk, hva er best practice her? Hvordan ville du rådet en nettbutikk til å informerte om dette? Fra din side, har du noen du synes er flinke som du vil ta fram som et eksempel? Åh, vanskelig spørsmål.

Jeg vil kanskje svare på noen som du spør om. Mitt råd til alle nettbutikker er at det er enda viktigere enn det noen gang har vært at butikkene selv har et system som logger priser på hver eneste varelinje, og som gjør det på riktig måte. Det er ekstremt viktig.

De er nødt til å ha full innsikt i deres egne priser de siste 30-dagene, og kanskje også lengre i den grad det skulle bli bråk med konkurrenter som klager dem eller forbruker usynet. Det er superviktig å ha systemer som logger priserne så du kan dokumentere hva prisen var til enhver tid. Da har du et datagrunnlag som gjør det lett for deg å følge reglene, nemlig at du bruker riktig førpris, at du faktisk vet hva den laveste prisen siste 30-dagene er, og at det ender bravatten riktig.

Så det er viktig, viktig noen gang. Men er det noen som gjør dette bedre enn annerledes? Hvordan burde man gjøre det? Det er i bunn og grunn ganske enkelt å gjøre det riktig. Det er i grunn bare to ting du skal gjøre på varelinjenivå.

Det er å fortelle 1. Hva var den laveste prisen siste 30-dagene, førprisen, og 2. Hva koster varen nå? Så kan du også velge å fortelle kunden hva du sparer på å kjøpe denne varen. Det er egentlig det i seg selv ganske enkelt. Grunnen til at det er vanskelig er at dette gjøres så gjerne som en del av større kampanjer, hvor det kan være produkter som ikke er skjatt ned, men hvor du bruker en annen type prisfordel som argument.

Det kan være tilgift, altså du får noe gratis på kjøpet. Det kan være kvantensrabatt. Det kan være prissammenligninger.

Det kan være kjøpting med rabatter. Kjøp for over 1000 får 200 kroner rabatt. Nå begynner du å mikse forskjellige grunnlag for hvorfor du sier at prisen din er så god, inne i samme kampanjeside.

Da begynner ting ofte å bli vanskelig, for da må du passe på at kundene skjønner at den ene varen presenteres som billig, fordi det er kvantensrabatt, mens den andre er faktisk satt ned i pris. Dette må du sørge for at kundene skjønner, når de sitter der og ser mange varer som har et ulikt forklaringsgrunnlag på samme side. Kan jeg stille et detaljspørsmål på det også? Hvis jeg hadde hatt en kampanje hvor jeg solgte 3 for 2 på alle gensere, det jeg hadde i januar og i februar, så har jeg ikke den kampanjen lenger, men jeg har lyst til å sette ned den blå genseren fra 1000 til 500.

Kan jeg bruke 1000 som førpris? Ja, det kan du gjøre juridisk sett, fordi den 3 for 2-kampanjen min er ikke salgsmarkedsføring, og da skjer ikke det jeg kaller for å ødelegge førprisen. Så det kan du gjøre. Men så må man jo alltid tenke seg om, i en detalj, mindre vinderingsforbudet.

Det er tilsnart opptatt av meg så langt, er at de har sagt at hvis du har satt opp prisen på genserne dine rett FØR du kjører 3 for 2-kampanjen, da kan det være villedende, for da vil kundene tro at de får en rabatt. Men så er det sannheten at du satt opp prisen dagen før, når du egentlig har lov til å gjøre det, fordi her gjelder ikke disse førprisreglene, fordi kontosrabatt er noe annet. Det gleder jeg meg til folk tester, for jeg kjenner en del aktører rett, så vil man jo teste en del av dette.

Et spørsmål til. Det er jo ikke uvanlig at man har kundegrupper, mer sånn lukket, som får spesialpriser. Det kan være idrettslag, men det kan også være alle OBOS-medlemmer, som er sånn 3 millioner mennesker.

Eller, som jeg fra min fortid har hatt, alle DNB-kunder som handler med sitt DNB-kreditkort, de får for eksempel 20-25 prosent avslag på alle varer. Så hvis jeg har et på en måte lukket, men likevel ikke veldig lukket tilbud, hvis det angår noen millioner mennesker, kan jeg da ødelegge det for førprisen min, eller gjør det ikke det? Ja, nå er vi inne i en av de virkelig spennende tingene, som er litt under utvikling. Det som er gjeldende i dag, og her kan det komme endringer, er at det er forskjell på lukket kundegruppe og lukket kundegruppe, for å gjøre det veldig enkelt for dere.

Det er klart nok definert i lovforarbeider, at lukkede kundegrupper, som for eksempel OBOS-medlemmer, eller A-kort-medlemmer i idrettsklubben, eller forsovet DNB-kreditkortet ditt, det regnes ikke som allmennheten, selv om det er lett å bli en del av gruppen. Så til den type grupper du skisserte, så har du lov til å gi rabatter, som bare de får, uten at du ødelegger førprisen din for senere ordinære salg. Men så er det en spesialgreie med kundeklubber.

Det er nemlig spesialregulert. For kundeklubber er det det motsatte som gjelder. Kundeklubb er ikke en lukket krets på samme måte.

En kundeklubb regnes for allmennheten. Det betyr at kjører du rabatter til kundeklubben din, da har du ødelagt førprisen din for senere ordinære salg på samme vare de neste 30 dagene. Så der er det en forskjell mellom OBOS-medlemsrabatt og kundeklubbrabatt.

Da blir spørsmålet, hvis jeg da kjører en ny kampanje kun til kundeklubben, sånn at prisen på nettsiden fortsetter å være 1000 på produktet, men jeg sier at alle kundeklubbmedlemmene får 40 prosent avslag. Hvis jeg har sagt det til kundeklubbmedlemmene i løpet av siste 30-dagersperiode, kan jeg da fortsatt si at de får 40 prosent avslag? Det er også et veldig kult spørsmål, som jeg tror er en av grunnene til at forbruktelsene har trukket tidligere verledning av kundeklubbrabatt. Fordi spørsmålet var jo tidligere, har du lov til å ha fast kundeklubbrabatt? Altså at kundeklubbmedlemmene får alltid 10 prosent? Eventuelt at du sier at disse produktene er alltid billige for kundeklubben.

Det var en issue før, fordi det har vi ikke rukket å snakke om, men det viser jo kompleksiteten i reglene, så da skal vi snakke om det nå. Det er jo også regler for hvor lenge du får lov til å ha én kampanje gående. Norsk lovgiver har da valgt å si at det går en grense for hvor lenge du får lov til å ha samme sakskampanje gående, men vi har ikke tenkt å fortelle deg hvordan grensen er.

Vi setter ikke noen klar grense. Det får man bare se etter praksis på. Men det er altså en grense, og ingen vet helt hvordan grensen går.

Det jeg tenker etter å ha satt meg så godt jeg kan i alt som er mulig å finne ut, så vil jeg si at den grensen kommer nok til å bli fire uker, tror jeg. Du kan ha kampanje i fire uker, men nettopp fem uker. Det var et problem etter tidligere verledning for nettopp rabatt i kundeklubb.

Kan du kjøre fast rabatt i kundeklubb? Da var svaret at du ikke kan det, for det er jo sannsynlig ikke lov å ha kampanje mer enn fire uker av gangen. Men det er en del av verledningen som har trukket tilbake. Jeg tror etter å ha snakket med forbrukerne, at de har lyst til å tillate fast rabatt i kundeklubb.

Så sitter de og vurderer hvordan de skal kunne fortelle at det likevel er lov. Så det er en endring. Det kommer en endring som sannsynligvis er til det bedre.

Men da må jeg bare presisere. Den uttale som vi har tiltatt har ikke kommet enda, så vi må avvente å se hva som står der. Men alt tyder på at det vil bli tillatt med langvarig og også fast rabatt i kundeklubb.

Men da er det likevel sånn. Fordi kundeklubb er å regne som pris gitt til allmennheten, så er det altså slik at skal du ha et ordinært salg de første 30 dagene etter at du avsluttet kundeklubbrabatten din, ja, da er det kundeklubbrabattprisen din som er før prisen. Og da blir det vanskelig for deg å ha et salg, for da er jo prisen allerede veldig lav.

Så da skal du slite med å fortelle alle kunder at nå er det 10% rabatt eller 20%, for så lavt har du sannsynlig ikke lyst til å sette prisen din. Så svaret er at kundeklubbrabatt er lav, men den ødelegger altså førprisen de første 30 dagene etter at kundeklubbrabattkampanjen er ferdig. Ok, jeg er helt utømmelig med spørsmål.

Beklager Thomas, du får skyte inn her etterhvert. Men du sa at det er begrenset hvor lenge man kan ha en rabattert pris, men da begynner jeg å tenke på lagerrealisering. For jeg sitter med masse ukerante varer på lager som jeg vil kvitte meg med.

Så er det sånn at jeg da kun kan annonsere disse med førpris for eksempel de første 30 dagene eller fire ukene, og deretter må de kun ha en pris, eller kan jeg vise at for eksempel i outlet-delen av nettbutikken min at dette er faktisk varer som er lavere priset de er rabattert? Veldig godt spørsmål. Hovedregelen for kampanjevaret tror vi jo kommer til å bli at det er fire uker som er grensen. Men det er hovedregelen.

Og så er det sånn, og det viser igjen kompleksiteten i disse reglene som altså ikke ble en forenkling likevel, så er det likevel et unntak for outlet, i hvert fall outlet i form av nettopp lagertømming eller salg av utgående modeller, fjorårets modeller. Da har forbruktilsynet i verdenlendingen åpnet døren for at da kan du ha en lengre kampanjeperiode. Da kan du faktisk få lov til å ha dette kalt det lagersalget ditt helt til du har solgt ut lagret.

Det får du altså likevel. Så det er en bra ting da at de er litt proaktive også hos tilsynet og ser mye på hvordan man kan tilpasse reglene til bransjen. For det er jo et ønske også bærekraftsmessig om at aktører får solgt ut restlagere for å i hvert fall returnere til produsent eller i hvert fall kaste dem eller gjøre noe annet med dem.

Så svaret er at så lenge begrynelsen din er lagertømming, at det faktisk er lagertømming du driver med, da får du lov til å ha en mye lengre kampanjeperiode. Da kan du kjøre kampanjen helt til det er tomt og da kan du hele tiden snakke om den samme føreprisen i mange uker. Ok, og da vil de ikke lage skjær i sjøen for det som er vanlig når man driver en virksomhet som er sesongbasert.

Det er jo at man selger ut alle vinterjakkene. Men så har man kanskje en modell som er veldig god sånn at produsenten kommer med den samme modellen hvert år. Så hvis jeg da selger ut, jeg sitter igjen, brenner inne på lagret med en god del vinterjakker så jeg setter dem på salg i slutten av februar.

Jeg bruker helt frem til juni på å bli kvitt de jakkene. Og så kommer høstleveransen i starten av september. Da har jeg valgt å ta inn noen av de samme.

Det gir likevel mening å ikke la dem overvintre på lagret fordi de tar opp lageplass og binder kapital. Men vil tidsynet da kunne være kritiske fordi det er den samme jakken som da kommer til førepris? Ja, det tror jeg de vil. De vil kunne være det, for å svare på det som er sikkert.

Fordi at hvis du tar inn du tømmelager det og så tar du inn de samme varene på nytt i neste runde, altså den samme modellen, da er du i trøbbel. For da mister du den gode grunnen du hadde til å få lov til å kjøre til lagersalget til det var tomt. Lagersalget er jo ment til å være utgående modeller, noe du ikke skal ta inn på nytt.

Så da kan du fort få trøbbel. Så den praksisen, der vil jeg ikke uten videre si vi er i grei. Så da må jeg være ryddig og si at det der kan være farlig.

Hvis du har jakker som du bruker som eksempel, du har en gjeng med vinterjakker som har bra greier, sommeren kommer, du kjører lagersalget i åtte uker, ti uker til det er tomt, og så kjøper du inn et nytt parti med de samme jakkene neste høst, da er du i trøbbel. Det bør du ikke gjøre. Så da bør man samarbeide med leverandøren og så få dem til å ikke kalle den jakken for sortjakke AB2, men å kalle den modellen for sortjakke AB3.

Det kan jo være et kjuttriks for å komme rundt, og så er det jo ingen som vet om tilsyn noen gang vi begynner å gå så dypt inn i saken at de ser på det som sånn, for dette har jo skjedd før, la oss være ærlige. Den nye jakken AB3 er jo identisk, det er bare at de har byttet av serienummeren, that's it liksom. Men om tilsyn noen gang kommer til å gå så dypt inn i en sånn type sak, det vet jeg ikke.

Men det hadde jo vært veldig morsomt hvis du får vurderingen hva er identisk modell, hva er årets modell, er årets modell egentlig årets modell, eller er det egentlig fjorårets modell, bare at man har juksa litt. Jeg innser at det er farflatt fremstående som at jeg har lyst til å drømme i bilen min. Nei, det gjør du ikke, for dette er jo et spørsmål, dette er jo ting som retailere må tenke på hele tiden, så det oppfatter jeg på ingen måte sånn, og det er gode spørsmål du stiller, for man vet jo det, det å ha ting på lag koster penger, man ønsker jo ikke det.

Så retailere kommer jo, netteknikker kommer jo opp i masse sånne situasjoner som dette var. Jeg føler nå at med en gang man begynner å grave inn noe sånt, så er det noe som egentlig er enkelt, så er det ikke så enkelt, det er alltid kompleksitet, og det er alle de forskjellige scenariene, og så er det også sånn at det finnes ikke fasitsvar for det. Du sier sånn ja, vi ser hva tilsynet kommer til, det er litt vanskelig å navigere i det som retailer, selv når man har lyst til å gjøre alt riktig da.

Ja, i hvert fall i dag hvor det stadig er uavklarte spørsmål, så er det jo det, men da handler det også om å gjøre en riktig risikovurdering, fordi vi som jobber med det har jo en ganske god følelse på hva som kommer til å bli vurdert som greit, og hva mener vi klart ikke kommer til å bli vurdert som greit. Jeg liker det overrørende prinsippet som du flere ganger har henvist til, som handler om at man ikke skal viljede kundene sine. Det er noe med den sunn fornuften og omtanken for kundene, at man virkelig skal ha det med seg hele veien, og ikke bare være opptatt av hva justen og lovverket sier, men hvis man har det som er et overrørende prinsipp, så innbyr jeg meg at man kommer til å drive på en ganske ok måte, og antagelig heller ikke står i fare for å få disse millionbøtene.

Det jeg tar mest for meg fra dette her for min side, er jo også det å tørre å strekke ut en hand til sånne som Vebjørn og få en faglig vurdering, for det er med så store konsekvenser at det kan ha og ta feil. Det å bruke noen tusener på for å snakke med for eksempel Føyen og Vebjørn eller andre på dette, er på en måte money well spent. Vi mener det selv i hvert fall.

Som jeg sa også, så er det en del ting som det er dyrt og vanskelig å avklare. Så det lønner seg, mener vi, å planlegge godt og ha gjort gode risikovurderinger for de kampanjer man ønsker å bruke. Så bra, Vebjørn.

Tusen takk for tiden din. Det kan godt være at vi neste år og til neste sesong trenger en liten oppfriskning, men takk for at du hjelper å gjøre vanskelige ting lettere å forstå. Det var hyggelig.

Takk for at jeg fikk komme. Glimmerne. Takk skal du ha.