Netthandelspodden

I denne episoden så intervjuer Marte meg om hvordan man skal tenke som nettbutikk rundt markedsføring nå i 2024. Det er et utfordrende marked som alltid er i endring, og vi går inn på hva du konkret må gjøre og ikke må gjøre for å få mest mulig til å maksføre den neste tiden. Thomas, i dag sitter jeg her som en slags intervjuerer.

Og du er eksperten, hvis du skal være i tvil om din rolle i dag. Det vi skal snakke om, det er markedsføring som fungerer nå for nettbutikker, og hva som ikke fungerer så bra. Jeg føler at det med markedsføring på nett, det er noe som forandrer seg hele tiden.

Det er en så viktig del, så jeg håper i løpet av denne episoden at vi kan plukke opp noen tips fra deg. Du jobber jo med mange kunder og får veldig mye data på hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Så jeg håper at det kan bli konkret på hva som har vært endringene nå i det siste.

Og hva er det man skal passe på akkurat nå, gjøre fremover og så videre. Så kan vi ikke bare starte der, om du ser noen konkrete endringer? Er det noe som har skjedd nå? Er vi et godt stykke ut i 2024? Er det noe som har skjedd nå i løpet av de siste månedene, som er verdt for folk å være oppmerksom på? Absolutt, det er det. Og du kan si, markedsføring for nettbutikk er jo flere grener.

Du har jo annonsering, du har e-postmarkedsføring, du har sosiale medier, du har søk og så videre. Og alle de, vil jeg si, er i konstant endring. For det første, en trend jeg har sett, som jeg føler at markedet ikke helt har innover seg enda, er tradisjonelle sosiale medier.

Folk bruker nok alt for mye tid og energi i å dytte ut gratis spredning av innhold, i forhold til hvor mye spredning det innholdet får, og hvor mye trafikk og salg det genererer. Så vi ser veldig tydelig trend av både veldig flinke, som får ganske god spredning på sosiale medier, men der i snitt kanskje under fem prosent av omsetningen kommer fra sosiale medier. Der vi rett og slett bare ser at i forhold til tid brukt fra den kunden, så er det det er gøy å holde på med.

Det er gøy å lage reels, det er gøy å lage stories. Ikke sikkert det er så gøy heller, Thomas. Det er også et godt poeng.

Vi hadde jo et bra intervju med Boxa, som snakket litt om innhold, og jeg tror det absolutt for mange bør ta en titt og prøve å forstå hvor mye salg denne aktiviteten genererer. Spesielt hvis du føler deg litt fanget av at du må legge ut ting hele tiden, for det viser at det år for år får en stadig mindre effekt i forhold til direkte konvertering, altså direkte omsetning fra de sosiale medieplattformene. Nå skjønner jeg at jeg får en del oppfølgingsspørsmål i hodet mitt.

For er det ikke fornuftig å bruke den organiske, altså spre innhold organisk, for å teste og se hva som treffer, for å plukke ut det beste og legge penger på det? Er ikke det en strategi man kan kjøre? Det kommer selvfølgelig helt an på innholdet man produserer. Mange faller jo inn i en felle hvor de lager ting som bare får god spredning. Spesielt på TikTok, der man lager litt tullete, morsomme, humoristiske videoer, som får veldig stor organisk spredning, men veldig lite klikk og direkte omsetning.

Ja, å teste salgsbudskaper, teste hva slags produkter som responderer best på quiz og spør publikummet sitt, ha en dialog, ha en forståelse aktivt, leite etter hva som fungerer, kjempepositivt. Men i de aller fleste tilfellene er det ikke det de holder på med. Spredningen nå hos mange er såpass dårlig at hvis man legger ut seks forskjellige poster av seks forskjellige produkter, så får man egentlig ikke nok innsikter likevel til hva som fungerer.

Så jeg sier ikke at du skal slutte helt med sosiale medier organisk. Jeg sier bare at det er lurt å ta et kritisk blikk på det, også sammenlignet i forhold til tiden man bruker på det. Heller kanskje produsere mindre innhold, men bedre innhold, som også passer bra inn i annonseverden for eksempel, enn bare innhold som skal kunne få masse spredning.

Han kunder som selger en spesiell type sko der man kan ta av hælen av skoen, slik at man kan gå fra en høyhjelsko til en vanlig sko. Ja, gjennomfrafest liksom. Han har fått TikTok-spredning på 10-12 millioner visninger.

Masse henvendelser fra Japan og Kina og hele verden, som selvfølgelig ikke hun kan sende til eller har logistikk til å håndtere. Det handler bare om å ta en ny titt på hva det gir. Ja, for 10-15 år siden var det alt vi hadde, når det alltid var digital distribusjon av ditt glade budskap og produkter.

Men vi er i en annen verden nå. Det er en trend som jeg tror kan være lurt for folk som lytter og ser på å være klar over. En annen stor utfordring som vi ser er i forhold til EUs nye regler i forhold til cookie consent GDPR, altså sporing og måling, som er en veldig avansert, omfattende ting å navigere i forhold til nettbutikker.

Jeg tror ikke vi kan gå i superdetall på det, men for å forklare det på en så enkel måte som mulig. 6. mars 2024 ble det gjort en endring både i forhold til hvordan EU ser dette, hvordan Google ser dette, hvordan alle disse cookie-bottene, der man trykker allow eller disallow, eller customize, hvordan de tenker, der standarden nå skal være for å følge alle de riktige lovene, at du får ikke lov til å starte noe trekking av Google Analytics, eller Shopify, eller Meta, eller Snap, eller noen ting, før folk har spesifikt trykket allow-knappen. Veldig mange nettbutikker i Norge fortsatt har en opt-out policy, det vil si at alt av sporingen trigges med en gang man går på siden, og så må man da spesifikt si at jeg ønsker ikke å spores, og da slår man av sporingen.

Så det du sier er at de som har den gamle måten å gjøre det på, som på en måte skåner forbrukeren, for man slipper å trykke hver gang man går inn på en side, men sier du at de bryter reglene, det er greit, men virker ikke sporingen der? Jo, sporingen virker, men du da står i fare for å få, altså GDPR-bøtene er mye mindre enn hva disse cookie-konsent-bøtene ville være. Så her snakker vi om en nettbutikk som omsetter for 5-7 millioner, kan få en million kroner i bot, for eksempel. Så det er ganske store økonomiske konsekvenser om man ikke følger det.

Så det nye man må forholde seg til nå er at man skal opte inn til trekking, og da er det viktig at du har en stor cookie-konsent-boks, i stedet for den lille søte linja som veldig mange har hatt. Men gjør det veldig, veldig tydelig, for du ønsker at flest mulig folk sier ja til det, slik at du får flest mulig signaler på hvordan folk besøker siden din, hva slags annoen fungerer, og så videre. Jeg snakket med en bransjekollega som driver et stort analysselskap i Tyskland forrige uke, og han sier at de er fornøyde hvis over 60% trykker på ja.

Men det betyr også at hvis du har hatt den gamle måten å måle på, så mister du 40% av innsikten din på hva folk gjør på siden din, hva slags annoen fungerer, og så videre. Så det er en ganske alvorlig og stor omveltning. Parallelt med det har Google da sagt at for det at de er redde for å få like store bøter fra EU, så må det være integrasjon mellom denne cookie-botten og Google Analytics, som heter Consent Mode versjon 2, og de begynner heller ikke å trekke noe som helst før de får en beskjed fra denne cookie-poppen at de har lov til å gjøre det.

Så det er også en stor endring som jeg allerede har sett har hatt veldig dramatiske konsekvenser for mange både kunder og andre større nettetikere i Norge. Og det kommer til å bli vanskeligere og vanskeligere å finne ut hva som fungerer i markedsføring, hvordan beveger kundene seg, og så videre. Så mitt enkle to-tips er jo da, vi har jo et intervju med VB'en fra Føyen i sesong 4 av nettavlingspodden.

De tar på seg oppdatering, de kan hjelpe deg å evaluere om du følger norsk lov eller ikke. Og den enkleste måten å forholde seg til dette er cookiebot.com, det er en sånn cookie-konsentprogram som fungerer ganske greit, som de fleste andre store europeiske byråer anbefaler. Og da ville jeg satt det opp til å ha to knapper, en Allow All-knapp.

En kjempestor Allow All-knapp. Og en Customize-knapp ved siden av der du kan velge å slå av og på. For det som er viktig er at i tillegg til at du da gir tillatelse til å kjøre analyse-delen, så ønsker du også tillatelse til markedsføring-delen som handler om pikseler og hvordan folk beveger seg etter å trykke på en annonse.

Sånn at du kan målrette annonser til de som har sett på bestemte produkter, for eksempel. Helt riktig. Så det er vel kanskje de to største delene.

Også hvis man ser på e-post-markedsføring, så synes jeg de siste årene at stadig flere nettbutikker ble flinkere og flinkere til å sette opp segmenter i forhold til å kjøpt-ikke-kjøpt, eller kjøpt dette produktet i fjor, bør kjøpe dette produktet i år, og den type ting. Og automatiserte e-poster. Det var noe vi for 2-4 år siden så at veldig få nettbutikker hadde gjort.

Det føler jeg at de siste årene at folk har blitt mye flinkere på. Og e-post-markedsføring skal jo fortsatt 30-40% av omsetningen komme fra e-post-markedsføring. Så det er også noe som folk bør lene seg i så mye som mulig.

Og med tanke på det du nettopp snakket om, med disse reglene som stadig forandrer seg, og at det ofte blir vanskeligere å nå gjennom med betalt annonsering, så blir jo e-post bare mer og mer aktuelt. Absolutt. Det er det samme som vi har sagt i 10 år.

Og det som jeg har preachet de siste 4-5 årene til alle kundene mine er, kjøp så mange kunder i år som mulig på en lønnsom måte, slik at du kan selge til dem igjen og igjen og igjen i e-post. Og det tror jeg bare blir viktigere nå enn noen gang. Fordi at akkurat som i april 2021 da Apple gjorde om at man ikke kunne tilatte sporing på tvers av Apple hvis ikke man spesifikt sa til at dette, så kommer vi til å se en lignende konsekvens nå med disse nye kvikkekonsentreglene.

Slik at vi sikkert i hvert fall frem til august-september i år vil ha veldig mye rare resultater, vanskelig å spore attribusjon og den type ting, frem til Meta, Google, Snap og så videre får funnet gode måter å ta igjen den tappte dataen og kunne gjøre bedre attribusjonssimuleringer. For de er nødt til å klare å forutse basert på dårligere datamateriale rett og slett. De kommer sikkert til å miste 50% av datagrunnlaget de hadde.

Det gjorde de jo i april 2021 også med Apple. Det ble jo bra til slutt der det vandret. Det er jo de smarteste menneskene i verden som er hyret inn til å prøve å løse dette.

En trøst vil jo være at dette er en utfordring for alle. Jo fortere du følger lov og regler, og jobber med å finne gode løsninger på dette, jo bedre er det. Men det det er med å følge lover og regler.

I hvor stor grad er det fare? Nå må du antagelig bare synse, men kanskje du har snakket med noen og har erfaring på det. Hvor stor fare er det egentlig for å bli tatt som en mindre nettbutikk? Mitt inntrykk er at det er de store aktørene som må være veldig påpasselige. For det er de som blir jaktet på når det kommer endringer.

Mens små aktører som omsetter for 2, 3, 4, 5, kanskje 10, kanskje 20 millioner, at de går stort sett under radaren. Det er ingen som egentlig bryr seg om dem. Jeg ser sjeldene sjeldre billettkontroll på bussene og T-banene her i Oslo.

Men det betyr ikke likevel at jeg ikke kjøper månedsbillett, for jeg tror det er greit å være på den sikre siden. Vi er jo veldig ordentlige, så vi vil jo alltid følge reglene. Men jeg har hørt flere eksempler av mindre nettbutikker, for det som skjer er jo at forbrukerne også blir smartere.

Og forbrukerne, hvis de er misfornøyde med en annen opplevelse, i mye større grad rapporterer dette. Og hvis forbrukertilsynet eller datatilsynet eller noen får tilsendt henvendelse, så tar de dette seriøst, og så følger de det opp selv om det er en mindre nettbutikk også. Jeg snakket med en av de største norske selskapene, som jobber med personvern, GDPR og alt det her.

Og han fortalte meg at det var noe sånn 60-70%, altså at det har økt i antall bøter gitt ut i 2023, med 60-70% fra 2022. For det lages bedre rutiner og så videre på dette. Så jeg vil ha vært veldig forsiktig med å si at, vet du hva, du er så liten og ubetydelig, så bare surf gjennom det, og det er ikke noe gråsomt engang, du er jo på en måte utenfor linja.

Jeg ville nok ha, igjen som vi ser når vi intervjuer masse av de som er best i klassen i Norge, så tar de jobben sin seriøst, de gjør ting ordentlig, de tenker på ting, de leter ikke etter snavveier. Så jeg ville bare tatt dette superalvorlig. Og igjen så kommer det egentlig litt tilbake til, er du profesjonell, ønsker du å oppdre professionelt, så gir jeg svaret gitt.

Men da er det jo veldig, på en måte greit da, fordi som publiker så blir man jo vant til disse boksene overalt nå. Ja, man må forholde seg til det. Så du kan si, og det har de jo blitt trent de siste årene på, at det dukker opp overalt og man irriterer seg over det.

Det som er annerledes nå er jo at det har bare en større konsekvens for den nettsiden som dukker opp den botten, med at du da går fra at du kan trigge alt og så melde deg ut til at du må faktisk melde deg inn til at ting skal skje. Og så er det jo den siste kategorien som er noe å snakke om. Det er jo annonseringsdelen, hvis vi skal snakke om markedsføring i nettbutikker.

Og her, hvis man ser i de siste årene, det som har skjedd er jo at Meta og Google som plattformer fortsetter å være de to alle har i buden og prøver å få en god leveranse fra. Og så ser vi at Snapchat har hatt et enormt vekst siste halvandet til to året. Og det har blitt en veldig god annonser for veldig mange.

Det er altså Snapchat som har vært veldig smarte, fordi YouTube har vært smarte i mange år til å gi penger per videovisning til store YouTubere, slik at de skal bygge opp hulekompensatet på YouTube. Så har Snapchat også gjort dette og aktivert den samme type løsningen nå i Norge, der, hvis man har sett de siste halvåret, så har jo alle store influensere begynt å bruke Instagram til å få dere opp på Snapchat i stedet for, fordi de får betalt per visning av storiesne sine offentlig. Og det gjør jo at bruken av Snap i Norge har fått en stor økning, og som også gjør at annonserplattformen til Snap får flere signaler, som gjør at de er flinkere til å forutse hvem som er potensielle kunder for nettbutikken din.

Så Snapchat har hatt en stor økning, TikTok har hatt en stor økning i antall brukere, men på ingen måte en veldig god, stabil annonserplattform, synes jeg. Og Pinterest også har kommet seg veldig, og da har Pinterest kontaktet oss for noen uker siden, og de nå gir opp til 10 000 kroner i gratis adspend til nye annonsekontor som blir aktivert via oss som et byrå, fordi de er veldig interesserte for flere annonsører. Men det vi ser er jo at det også er en veldig god annonserplattform, for det er at den er underprisa, fordi at det er få annonsører som er på plattformen.

Men de samme prinsippene av hvordan man jobber med annonsering er fortsatt lik på Meta, på Snap og på Pinterest, og til en viss grad TikTok. Og Google så ser vi jo at, hvis man skulle se på hvor vi er på vei henne, så er jo Google veldig på vei til AI, og at alt skal styres uten at annonsøren skal egentlig mene noe som helst. Det vil si, man sier, hei, jeg selger klær, dette er nettbutikken min, her er kreditkortet mitt, make me some money.

Ja, og det er rett og slett fordi at Google mener å ha så gode systemer, så god kunstig intelligens, at det blir bare tull om vi skal sitte og synse oppe der, for det er de som har alle datene og alle innsiktene. Ja, og det er også en trend vi ser på på Meta, der de har noe som heter Advantage Plus shopping kampanjer, som gjør mye av det samme. Der de rett og slett får lov til å, litt sånn som vi har snakket om siste året, at vi ønsker å bre målgruppen som mulig, fordi Norge er et lite land i utgangspunktet.

Det er noe av de samme prinsippene som gjelder, det er liksom de får frie tøyler, og måles bare i forhold til omsetning og lønnsomheten som de gjør. Men så Google, nå har han da nesten i 70-80%-tilfellene bare med å fide de en god produktkatalog og gi de noen gode annonsetekster de kan jobbe fra. Og så vil Google begynne å lage egne tekster, begynne å mikse bilder og sånn for det.

Det høres jo nesten skummelt ut. Men hva er din erfaring med det? Det funker faktisk bedre enn når du har mer kontroll selv, eller? Ja, for et år siden så var det helt krisedullet. Da var det liksom, da så alle annonsene ut som fulle sjømenn, og ting var ikke helt stabilt i det hele tatt.

Nå er det veldig bra. Så de aller fleste av våre kunder, så leverer den performance max type kampanjen aller best. Så den utkonkurrerer da der kunden selv mener at dette produktet, denne teksten er det som fungerer best for mine kunder.

Det høres jo veldig effektivt ut da. Sånn i forhold til tidsbruk. Og jeg tror jo det er ikke mer enn kanskje et år eller to før alle kanalene er sånn at du basically bruker veldig liten tid på kald optimalisering.

Men at du bruker mer tid på å ta god produktbilder, god produktbeskrivelse, og så videre og fider inn til annonsplattformene. Og så gjør de det mye av jobben selv. Men kan vi ta et skritt tilbake? Fordi at du sa at på disse andre plattformene så er det, så funker det på samme måte og kanskje slik som det har gjort.

Kan du utdype litt? Hva skal jeg gjøre da? Jeg vet at mine kunder, de er ikke bare på Google der de aktivt søker etter produktene mine. De er på Facebook, de er på Instagram, og de er på Snapchat for eksempel. Og så har jeg lyst til å nå dem også når de ikke husker at de trenger produktene mine.

Hva gjør jeg da for å gjøre det riktig og selge mest mulig? Du kan si det er et standard oppsett som egentlig har forholdt seg ganske likt nå de siste årene. Som er at man setter opp tre typer kampanjer og det er likt av og tvers av plattformene. Den første kampanjen man setter opp er en katalogkampanje som betyr at den leser bare produktdatabasen din direkte fra nettbutikken din.

Og så gir du den en generell tekst. Og så velger katalogkampanjen ut hva slags produkter og hva slags annonseplassering som unikt passer inn for meg, deg, min kone og så videre. Den fungerer stort sett veldig bra.

En katalogkampanje pleier man å ha to typer annonsesett som betyr målgruppe. Det vi kaller et kaldt publikum, de som ikke kjenner til det fra før. Og et varmt publikum, som er de som har vært innom nettbutikken din, engasjert seg i annonsene dine, sett videoene dine, følgt deg på Facebook, Instagram og så videre.

Og det er liksom de to typer annonsesettene man kjører. Og det er en standard katalogkampanje. Og de annonsene, vil det typisk være en karusellannonse eller vil det være som en video? Det er litt individuelt, men stort sett så er det at produktbildet ditt fra nettbutikken din vises som en annonse med produkttitlen.

Og så er det jo teksten på toppen, som på en måte skal skille seg litt ut. Det er den enkleste måten å forklare det på. Så det er en veldig standard karusellsak, som de fleste ser.

Og det ser vi fungerer veldig bra. Jeg tar meg selv i å svepe, hvis jeg kommer for en sånn annonse fra en nettbutikk som har fine ting, enten jeg kjenner den eller ikke, at jeg plutselig har sett på 10 av produktene. Fordi at de har ofte evig langa, at de kjører 30 produkter.

Det stemmer det. Så det fungerer ganske bra. Og så har vi det vi kaller en konverteringskampanje, som betyr da, at i stedet for at du gir tilgang til alle produktene dine, og lar plattformen finne det ut selv, så velger du selv ut hva slags produkt, hva slags bilde, hva slags tekst, som skal treffe mogruppen din.

Da er det også et kaldt og varmt publikum, og da har man ofte to forskjellige budskaper utifra hvilket publikum man skal treffe. Og da ser vi at det er fortsatt stillbilder, som generelt pleier å føre til en konvertering. Men at video også spiller inn.

Men ofte blir man kanskje eksponert for en videoannonse først, og så en retargeting av en stillbildeannonse, som føder konverteringen. Det vi ser på tvers av alle, hvis vi snakker om meta først da spesifikt, er jo også at, som overrasker veldig mange, spesielt de som elsker på Instagram hele tiden, er jo at de aller fleste konverteringene kommer fra newsfeeden på desktop og mobil. Det kommer fra den blå F-en, ikke fra Instagram.

Uavhengig av hvor hyppekule produktene du har. Så er det bare noe å tenke på, at du ikke bare lager stories, høydeformat-aktige annonser, men at du også lager disse firkante formatene. Men det er typ da konverteringskampanjer.

Så den siste kampanjen er jo da den AI-type kampanjen, som foreløpig bare meta har, men det er da advantage pluss shopping-kampanjer. Hva sa du nå? Advantage pluss shopping-kampanjer, som da meta sitt svar på Google sin performance max-kampanje. Og det som er største forskjellen der, i både katalog og konverteringskampanje, så anbefaler jeg å ha to til tre annonser live, som du tester hele tiden med hva som har best lønnsomhet.

Mens på advantage pluss shopping-kampanjer, så har vi ofte kanskje 6-8 annonser gående, fordi at der er det en som hele tiden bare leiter etter å finne og lage forskjellige variasjoner, og da er det jo mer kallet mat, du gir dem jo flinke blid til å lage det. Ok, men hva gjør denne AI'en? Altså, lager de bilder for meg? Lager de tekstene? Ja, de remixer bilder, de forandrer kontraster, de tester forskjellige, de kan hente ut tekster fra nettsiden din, eller hente ut fra katalogen din, så det er en slags hybrid av en katalog- og konverteringskampanje. Og der de gjør stadig mer.

Det høres veldig skummelt ut. Ja, da spesielt noen av våre kunder er jo veldig opptatt av merkevaren av at ting skal se bra ut, og det har jo vært noen skikkelig voksesmerter på å tilpase seg den måten og forholdsvis dette er på. Og nå det vi har måttet gjøre for å løse det, er jo å ha en egen katalog for AI-kampanje, som har penere produktbilder enn kanskje nettbutikken har.

Det vil si at vi kanskje mikser inn miljøbilder eller produktbilder med mørkegrønn bakgrunn sent for hvit bakgrunn, for at den skal matche merkevaren bedre. Så det er liksom grunnstrukturen. Feil nummer en som alle som begynner med annonsering gjør, er jo at de optimaliserer kampanjene sine på trafiks og målsetning.

Det vil si at de leter etter folk som liker å klikke på annonser. Min mor tror hun må klikke på alle postene på Facebook før hun kan legge seg. Så da leter hun bare etter folk som liker å klikke.

Men det du skal gjøre, er jo å optimalisere for et salg. Og da leter du jo ... Det føles ganske grunnleggende. Ja, men det er sjokkerende.

Og til og med, jeg hadde en workshop nå med omsetter for 70-80 millioner i året, Hva de kunne omsette for? Ja, men det er jo det som er helt sant. Så du blir sjokkert av det. Det er nesten frustrerende å si dette, for jeg har sagt det på hvert eneste webinar i seks år nå.

Men det er fortsatt tilfeller at veldig mange ikke gjør det. Så du må gi en tydelig brief til plattformen om hva du ønsker skal skje. For det skal da prøve å gjette seg til hvem som har en større sannsynlighet for å gjennomføre den handlingen du ønsker.

Og det føler jeg at de har blitt ganske gode på. Absolutt, det har de. Så det er det som stående omsetter, og å ha riktig målsetning er viktig.

Og så er det jo da, på grunn av det vi snakket om med cookies og trigging av pikseler og sånn, så er det veldig vanskelig, og til og med umulig, å med 100% sikkerhet forklare hvem som har sørget for at dette har blitt et salg. Attribusjonen av forskjellige kanaler, uavhengig om det er e-post, annonser, organisk, sosiale medier, er vanskeligere. Det kommer til å bli mye vanskeligere.

Så her er det utrolig viktig å også ha kontroll på hva er totalomsetningen min, hva er totalinvesteringen min i forhold til tid, annonsering, byrå og alle kostnader. Og hele tiden samlinge de totale mot seg andre. For det er jo penger inn på konto versus penger ut på konto.

For det er mange som har hatt svære kampanjer, der de føler at ting har gått veldig bra, men de har hatt kontroll på de magiene, som er et helt annet prat, men i forhold til avkastningen, der fire annonserplattformer har vært med på å generere et salg, men de da føler at de har fått fire salg i stedet for ett salg. Og så har de betalt fire ganger mer. Så det handler om å ha veldig kontroll, være klar over at attribusjonen er veldig vanskelig, og til og med umulig å ha kontroll på.

Og så håper jeg da at i løpet av 2024, så begynner det å vokse til seg noen gode best practices på hvordan man skal navigere dette, og hvordan man skal sette opp ting så man får et best mulig attribusjons... fordeling. Så det er bare en sånn... Hvis du... For eksempel vårt nyhetsbrev, Moren Kno-Skålstrekk nyhetsbrev, der kommer vi med sånne type oppdateringer, fordi at det er liksom... Ja, vi er helt avhengige av å få bedre måter å måle ting på, når det har vært såpass store endringer som har vært. Og nå er det mange store annonsjører, storbyråer, som prøver å finne ut av greit hvordan navigerer vi den neste utfordringen.

Så jeg husker da Apple gjorde sine endringer for et par år siden, da var det snakk om å rett og slett gå tilbake sånn som vi gjorde, jeg holder på å si på 90-tallet, men vi får si for ti år siden eller noe sånt da, hvor man satt opp sånn UTM-tracking for å ha den kontrollen selv da. Det vil si at man liksom satt opp, laget sin egen tracking-lenke på hver eneste annonser. Det er fortsatt tilfelle av mange plattformer å gjøre dette automatisk, men hvis du da ikke får lov til å trigge noen tracking-piksler på siden din, så vil den aldri kunne lese av den UTM-koden i det hele tatt.

For det er jo da for eksempel Google Analytics som ser på hva er URL-en, og som igjen atroberer det riktig. Sånn som Apple har begynt da å strippe vekk UTM-taggene fra visse type Safari-besøk, som gjør at du mister den innsikten også. Så det er veldig mye vanskeligere nå å navigere, og det er liksom ikke noen quick-fixer der ute.

Det eneste man må forstå, eller man kan nesten navigere ut fra, er jo hvor mange mennesker klikker, hvor mange mennesker sender deg inn, hvor mye omsetning du har fått, hvor mange ord du har fått, osv. Så man må liksom se på litt større tall. Se på totalen.

Så bruker du da ROAS-rapporteringen i de forskjellige plattformene, eller bruker du mer som en indikasjon på hva slags annonser er mest lønnsomme? Hvor burde jeg distribuere budsjettet mitt i forhold til hva man burde fokusere på? Men sånn oppsummert da, så de tre typene kampanjer som du beskrev her, det anbefaler du alle som har nettbutikk å kjøre, eller? Alle nettbutikker i Norge anbefaler å kjøre oppsett det. Det er ganske enkelt oppsett. Det vi ser da, hvis man ser på hva amerikanske guruer lærer bort, som er veldig annerledes enn hva man burde gjøre i Norge for å få suksess, så er det mange som lager en ny kampanje for hver måned, osv.

Men all læringen inni kampanjene skjer inni annonsesettnivå. Så disse tre typer kampanjene skal du alltid ha på. Disse annonsesettnene skal du alltid ha på.

Så kan du styre budsjettet opp og ned. La oss si det er Black Friday, eller påskesalg, eller noe sånt. Så skjer endringen av budskapene inne på annonsenivå inni de forskjellige annonsesettnene.

Så jeg trenger ikke, bare som detaljspørsmål, trenger jeg ikke å lage helt nye kampanjer på utsiden av disse her, når det er sesonghendelse? Stemmer. For du har brukt masse penger på å lære opp hvem er min drømmekunder. Da er det veldig dumt å bare legge bort all den læringen du har betalt for i en periode der du kanskje trenger det mest.

Så det er liksom måten å tenke på å navigere. Jeg føler for å minne om ressursarket vårt. For der gjør vi jo en solid jobb etter hver episode, hvor vi tar og sammenfatter hva vi snakker om.

Så denne oppskriften eller dette oppsettet beskriver vi i ressursarket. Så det kan man bestille på nettsiden for episoden. Ja, så i show notes kan du laste den gratis.

Stemmer. Du kan si at det er komplisert, det er omfattende, det er en tide å frustrere deg, men også utrolig gøy når man føler man har fått kontroll og en forståelse av hva som funker, så forandrer man også hele tiden. Jeg tror hele tiden vi er sultne på å lære, utvikle og teste, er en veldig viktig mindset å ha.

Kanskje helt avslutningsvis, på grunn av at vi ser at disse AI-type kampanjene er nok det som kommer å ta mest over i de neste fem årene, så er det jo de som er best til å produsere innhold som resonerer med kundene sine til å inspirere til et salg, som er de som vinner. Ikke ligg på latesiden og bruk leverandørenes produktbilder osv. Lær deg til hvordan du skal produsere innhold som responderer bra til målgruppen din.

I dag, for det kommer til å være den eneste tingen du kan påvirke med hvis man ser fem år fremmed tid i forhold til den som vinner den annonsekampen. Jeg har litt vanskelig for å se for meg ut fra de kampanjene du beskrev her, hvordan kjempebra, kule videoer med personlighet, hvordan de passer inn i den mixen. For det synes jeg ofte kjennetegner, eller det er i hvert fall mitt inntrykk, at det kjennetegner en del av de som virkelig lykkes i sosiale medier, både organisk og betalt.

At de har sånne catchy videoer, som har alle de standardtingene, at de har en sterk huk som drar deg inn, og så klarer de å holde på oppmerksomheten, og så har de en klar call to action. Det er i konverteringskampanjer, og i adventures pluss shoppingkampanjer, at disse videoene du beskriver blomstrer. Det er du selv bestemmer budskapet.

Det er i hvert fall de typer av annonser som ofte skaper mest gjenkjennelseseffekt, som er kanskje en god første gangseksponering av merkevaren. Men det er fortsatt typer stillbilder, gjerne miljøstillbilder, som ofte er mest lønnsomme. Og så er det veldig, ofte hvertfall jeg ser på min kones Instagram feed, når hun scroller gjennom reels, eller scroller gjennom stories, så er det veldig vanskelig å skille mellom organisk innhold og betalt innhold.

Fordi de ser veldig like ut til å mikse, som de skal gjøre. Men da er det også veldig vanskelig å huske og forstå, hva var det egentlig som fikk meg til å gjøre det valget å kjøpe den kjolen, eller bestille den reisen, osv. Så jeg tror det handler like mye om å fortsatt ta gode bilder i en god stil, som det er å ta freshe videoer.

Og så tror jeg tilbake til personligheten å la seg bli inspirert. Tenk i Frukk-Indiana, for eksempel. Ja, der også blir det nok mer utfordrende å se en direkte lønnsom konvertering på en klassisk, veldig personlighetsvideo, med mindre man kjenner til merkevaren fra før.

Så man er i det varme publikummet, som allerede har gjort et kjøp, eller allerede har vurdert en kjolen, osv. Men ja, hvis du ser på TikTok, som har veldig mye internasjonale annonser, så er det jo egentlig veldig upersonlig, det er jo veldig bare TV-kjoppaktig nå en periode. Og det handler jo også om at det organiske, sosiale medieinnholdet som vi konsumerer, er jo mer noe for underholdning enn for relasjon.

Og det gjør noe med oss som forbruker oss, i forhold til hvordan vi relaterer oss til annonsedelen. Så er det noe mer du burde si her? Har du beskrevet hvilke feil folk oftest gjør? Er det at de bare produserer organisk innhold uten tanke på konvertering? Er det noe annet man bør være opps på? Ja, fallgruven er jo at du bruker masse tid på det som er gøy mer enn det som faktisk fungerer. Og da må man tracke for å se hva som fungerer.

Og tracking er litt vanskelig, men vi prøver. Tracking er tricky. Og så er det jo da å gi feil insentiv til plattformene, det vil si at man heller gir de poeng for å finne folk som klikker på en billigere måte enn de som handler og legger inn mye penger i handelskurven.

Det er liksom de to tingene, tror jeg. Og da også at man ikke legger inn nok hjerte i innholdet og produktene man velger. Vi ser det kunder som har kanskje slitt kjempelenge med å få den veksten som de er ute etter.

Så er det plutselig et produkt som resonerer ekstremt bra til målgruppen, som bare tar av. Så det handler om å ha egenskap til det. Det er derfor jeg digger å jobbe med nettbutikker som også har fysiske butikker.

For når jeg spør butikkerne, jeg vil at du hver uke skal tenke over hva folk har spørt etter og kjøpt i butikken når de sitter på jorden. Det er det du skal som annonser. For det er en realtime tilbakemelding av hva folk faktisk er interessert i. Det burde man jo veldig lett kunne svare på som Pureplay nettbutikk også.

Du har internsøket, og du kan se alt hva folk har klikt på. Dataen ligger der, men mitt inntrykk er alt for å få bruke tid på å se på det og ha egenskap til det. Men gjør du det, så har du en stor fordel for de andre.

Jeg synes dette var veldig nyttig. Jeg tenker at vi bør egentlig legge opp til en sånn episode i hver sesong. Det vil garantert være noen andre tips om et år, antagelig.

Absolutt. Det kan vi gjøre. Husk å sjekke ut ressurssaker.

Der oppsmer vi hovedpengene våre. Lykke til! Lykke til!